Som kommende lærer kan man vel trygt si at jeg selv må ha ulike kunnskaper og ferdigheter som jeg kan lære bort i skolen. Jeg er så heldig at jeg har det meste jeg trenger innen det digitale, som stasjonær PC, laptop, nettbrett og telefon. Da jeg var liten, omtrent 10 år, fikk jeg min aller første telefon. Den kan ikke sammenlignes med dagens telefoner, da denne faktisk hadde taster man måtte trykke på for å skirve en sms og lingende. Touchskjerm var ikke noe jeg eller andre var veldig kjent med. Vi var vant til å tykke 44-99-444 for å kunne skrive «hei». eventuelt 44444-99-444 dersom man var uheldig å trkyte på første knappen en gang for mye. Men saken her er at det tok meg en god stund å lære meg hvordan jeg skulle bruke telefonen til noe så enkelt som å skrive på eller ringe andre.
Nå så er vi utvilsomt mer inni den digitale verden. Det er nesten umulig å fungere, kommunisere og respondere uten de kjære apparatene våre.
Som lærer kommer min jobb til å blant annet inneholde å lære bort hvordan man aktsomt benytter seg av alle de kjære mobilene og iPadene.
Det som raskt setter en grense i skolehverdagen er; har skolen faktisk utstyr og kompetasne? Det digitale har vært mye omdiskutert de siste årene, hvor man har kommert frem til at det er behov for opplæring. Men har skolen verktøyet? Å kunne fortelle noe, lese og skrive på nett er et krav i dagens skole. Men som jeg tidligere har sett, så er det ikke alle skoler som faktisk har det utstyret og de verktøyene de faktisk trenger for å gi en tilstrekkelig opplæring. Dette får meg til å tenke at økonomien hos den enkelte skole i stor grad kan skade elevenes læring, fordi de ikke får læring.
Spill, animasjon og læring 