Crash, burn and rebuild (SAL1)

Sist uke fortalte jeg litt om en eksamenopgave, eller mappeoppgave, som skulle lages. Dette er et prosjektsarbeid som blir gjort som en gruppe. Da vi forrige uke fikk vite om oppgaven, kastet vi oss over den og kom med mange idèer om hvordan vi skulle gjennomføre oppgaven. Men etter en uke med arbeid fra oss alle, så innså vi at vi hadde kanskje tatt oss vann over hode, fordi vi hadde laget et veldig stort prosjekt som vi ikke klarte å finne en god løsning på. Med dette så «kastet» vi i grunn hele prosjektet vårt så langt rett i søppla og begynte på scratch igjen.
Igjen så begynte vi med nye idèer og forslag til spillet vi skulle produsere, som viste seg å være noe utfordrende, spesielt når vi er fire stykker med egne tanker, løsninger og forslag som må samspille med hverandre. Men, jeg tror vi skal få dette til, for nå har vi faktisk en realistisk og gjennomførbar oppgave.

I tillegg på denne dagen så fikk vi undervisning i et spill som heter Kodu. Dette virket som et morsomt spill hvor man selv kan programme og skape et spill gjennom relativt enkle kommandoer. Det tok litt tid så klart, for jeg hadde forståelsen for hvordan man skulle bruke dette programmet, men så fort man hadde forstått grunnsprinsippene var det bare å prøve seg fram. På grunn av enkelheten i programmeringen så ser jeg lett hvordan man kan benytte seg av dette på grunnskolen. Jeg tror nok dette er noe som de aller fleste elevene lett kunne ha opplevd som noe artig. Det som gjør det bedre, er at det lett kan tilpasses etter ferdighetene elevene har. De kan lage noe så enkelt eller så vanskelig som de selv ønsker, hvilket jeg er en stor fan av.

Når jeg hadde lært meg om Kodu, så ønsket jeg å implimentere dette i mappeoppgaven gruppen min skal lage. Så jeg kommer til å lage en oppgave som inkluderer Kodu. Jeg tror et slikt innslag i et spill for elevene kan ha en motiverende faktor. Som Gee (2007, s. 33) sier så kan elever oppleve mestring når de selv kan manipulere en «verden» slik de selv ønsker, og når man opplever mestring, så er sjangsen for motivasjon stor og jeg håper at dette blir en stor «hit» hos mine fremtidige elever.

Litteratur: Gee, J. P. (2007). Good video games + good learning: Collected essays on video games, learning, and literacy. New York: P. Lang. (Good video games, the human mind, and good learning: s. 22–44).