Jeg sekv er nok en av mange som deler mange interessante (og ikke interessante) ting over nett. Er jeg for eksempel i en chat med noen, hender det støtt og stadig at jeg svarer med humor-bilder, memes eller GIFs. Jeg må innrømme at jeg ikke lager mye av dette selv, men er mer en «forbruker» innen dette feltet. Jeg antar det kan symobliseres med en GIF:
Men hvorfor bruker vi denne digitale estetikken i ulike sammenhenger? For min del, så er det for å vise en følelse eller «mood». Det er rett og slett en måte å uttrykke noe med et bilde o.l., fremfor å faktisk skrive dette med ord.
Kommunikasjon generelt kan være så mangt; Muntlig, skriftlig, offentlig, privat, visuelt, synkront eller ikke synkront. Dette er med andre ord et stort felt på hvordan vi snakker med hverandre.
Det finnes mange som har skapt innhold for andre, og det finnes flere profesjonelle aktører som har dette som fast arbeid, mens enkelte andre gjør dette på hobby-basis. En jeg følger noe med på, på kanalen Twtich er DrDisrespect. Han går inn som en persona, en egen karakter, og deler spill og videoer. Dette blir da hans innhold som han velger å dele med konsumentene/forbrukerne. Man kan også gi han penger dersom man ønsker, for å vise sin støtte til han.
Det store spørsmål er vel hvordan man kan dra med dette brukerskapte innholdet i klasserommet? Skal man be elevene lage en GIF, mashup, meme eller lignende, må jo dette ha en hensikt. Man kan ikke bare be elevene lage noe «fordi det er gøy», de skal jo gjerne få et utbytte av dette sett mot læreplan. Dette kommer da helt ann på hvordan man velger å vinkle dette, for det er et stort potensial ved å la elevene uttrykke noe på en «ny» form. (I tillegg til at deres digitale kompetanse kanskje øker?). Det finnes mange argumenter både for og i mot, men under så har jeg lagt ved en YouTube-video som kanskje kommer med et par kommentarer om hvorfor man bør lære seg om brukerskapt innhold, mer rettet mot sosiale medier, men som også kan overføres til andre steder som blant annet undervisning.